torsdag 4. februar 2016

Den som spiser mye ...




Whoever eats a lot ... Reading performance with puppet Rolf by Gab Heller and Anne-Britt Rage After a picture book by Gab Heller

Performed during Childrens environment day at Drammen Scene for barn.
curated by Linn Silje Rohdin Nyhuus

Video: Anneke von der Fehr
Editing Gab Heller

Information stand: Alene Alemu Tesfamikael

Drammen, Norway 2016

onsdag 29. mai 2013

Afrikas 99%


Afrikas 99 % - økonomisk vekst, ulikhet og protest

Sigrun Johnstad (red.)
Anne-Britt Rage (redaksjonssekretær)
Informasjonsutvalget i Fellesrådet for Afrika (redaksjon) 
Henrik Angelsen Haanes (design)
Støttet av NORAD 
 
Solidaritet forlag/ Fellesrådet for Afrika

«Vi er de 99 prosent» er slagordet Occupy Wall street-
bevegelsen bruker for å sette søkelys på skjev fordeling 
og konsentrasjon av formue på få hender – den ene
prosenten mot de 99. Få steder passer dette slagordet  
bedre enn på det afrikanske kontinentet.
Den nye boken Afrikas 99 % handler om den kraftige 
økonomiske veksten i Afrika, kampen for en rettferdig 
fordeling og de mange protestbevegelsene som har oppstått 
på kontinentet. Boken beskriver en spennende utvikling de 
siste årene der flere millioner afrikanere har engasjert 
seg i sivile borgerbevegelser som setter fram krav 
som arbeidsplasser, en lønn å leve av og anstendige boliger, 
ofte kombinert med krav til egne ledere om respekt for 
folkeflertallet og kamp mot korrupsjon og kapitalflukt. 
Artiklene er skrevet av en rekke bidragsytere som alle 
deltar i den internasjonale debatten om Afrikas utvikling, 
de fleste fra Afrika. Her er kart og visuelle oversikter 
over økonomisk vekst, fordeling og protestbevegelser
i Afrika, og en oppdatert profil for hvert av de 56  
landene.

Boklanseringen finner sted den 29. mai 2013 på Blå i Oslo. 
Dørene åpner kl. 18.30. 
Velkommen

onsdag 3. desember 2008

Now available: catalogue: Frauen bei Olympia







Frauen bei Olympia
Kunst - Sport - Wissenschaft
Olympische und Paralympische Spiele
1896 - 2008

Please view my contribution at pp. 168-169.

Available at:

Verlag frauenmuseum
Bonn, 2008
ISBN 978-3-940482-12-9


Most Touching - Anniversary DVD



Now available:

The 25th Kassel Documentary Film and Video Festival presents:
The DVD: Most touching, 2008

While strict chronological considerations guided the selection for the 20 year Anniversary-DVD (each Dokfest year was represented by one film), new thoughts were taken into account for the Anniversary-DVD "Most Touching". After a restriction of length to 15 minutes per work, the view quickly solified that further formal restrictions would not take centre stage, but rather personal connections of the festival curators: Which films were remembered? Because they were so outstanding, so special, because they moved us so much? Furthermore, a festival such as the Kassel Dokfest always creates an interconnection between the film-creators and the audience, between the film and reality, between people and their habitats.

Touching points thus coin the selection, which in turn divided into three thematic programs: "Between Media", "Between Space", "Between Humans". They deal with issues that were recurrent themes throughout the history of the festival. On the other hand they represent the confiction and the orientation of the Kassel Dokfest: Passion for the cause, appetite for exploration, and a precise selection. The compilation of the programs follow parameters of content and form so that their successions always produce a new "long" film, similar to the programs in the short film section.

Please also view my "A thousand reasons why to become a socialist. Part I" in this selection!
The DVD is available at
Kasseler Dokumentarfilm- und Videofest
Filmladen Kassel e.V.
Goethestr. 31, 34119 Kassel
0049-561-7076421
dokfest@filmladen.de
www.filmladen.de/dokfest

ISBN-NR.: 978-3-9812605-1-9

onsdag 12. november 2008

Alt er ekte. Alt er tradisjon!



No time to Die er en komedie. Vi opplever jo ikke bare triste ting i Afrika selv om det vanligvis fokuseres på aids, korrupsjon eller krig. Vær så god, her kommer en vaskeekte romantisk komedie med masse humor. - Du må huske at midt i all gråting må du stoppe opp og tørke nesa, ler King Ampaw.

av Anne-Britt Rage foto: Anne-Britt Rage 15. okt. 2008
for Film fra Sør festivalen, se www. filmfrasor.no

Det første King Ampaw forteller meg er at han vil tilbringe sin siste reise i en ølflaske. Han ler og slår seg på låra. Det å lage kreative kister til begravelser bar blitt rene eksportvaren i Ghana, og de største importørene er Tyskland og USA. Siden komedien No Time to Die kretser rundt tema som død og den siste reisen, måtte jeg bare spørre følgende: Hvordan hadde det seg at Esi (Agartha Ofori), den vakre danserinnen, kunne begrave sin mor i en kiste formet som et fly? - Alt er ekte, alt i filmen forholder seg til en faktisk tradisjon. Tradisjonen ble til i en fiskelandsby der en fisker ble bisatt i en kano. Dette fant sted på slutten av 60-tallet, og siden har det bare eksalert! - Det er så mange aspekter ved vårt samfunn som vi allerede har glemt. Det er derfor jeg lager film, slik at våre barn kan se og lære om vår levemåte. Folk nå til dags har ikke lenger råd til slike begravelser som den i filmen. Urbaniseringen river oss i stykker, sier kong Ampaw.  Hovedkarakteren i filmen, Asante (David Dontoh) er ansatt i et begravelsesbyrå, og har problemer med å få seg dame. For selv om hans posisjon i samfunnet er sentral, er det enten slik at damene holder seg unna, eller familien ikke vil ha en begravelsesagent inn i storfamilien. - Her må du huske p at i vårt samfunn snakker vi ikke om et giftemål mellom individer. Her gifter du deg med hele familien, slik du ser i filmen, påpeer Dontoh. En begravelse tar lang tid å organisere. Først skal hele familien få beskjed, så skal huset males og alt forberedes. Hele livet blir vurdert etter hvordan begravelsen gjennomføres, og det smitter også over til de etterlatte. En god begravelse gir prestisje. Dette er en lang tradisjon. Før det fantes kjølerom ble kroppene balsamert slik at man kunne bruke opp til flere måneder på å forberede begravelsen.

I filmen forbereder den resurssterke Esi sin mors begravelse. Esi lever av å vise folkedans til turister. Hun er tradisjonalist ikke bare i møte med turistene, men også i sitt eget liv. Hun vet at det er viktig å bisette sin mor med verdighet, og skyr ingen midler for å få dette til. Mens far spiller kort og drikker, bærer Esi familiens ære på sine unge skuldre. Det opstår søt musikk mellom henne og Asante. Asante spiller sine kort meget bra, men forvirring oppstår når heksedoktoren blandes inn. - Heksedoktoren var samfunnets sykehus. Han eller hun visste alt om samfunnets tradisjoner. De hadde kunnskap om urter og urtemedisin, og hvordan bruke dem på mennesker og dyr. Det var viktig å bygge en kult rundt heksedoktorene, da man var klar over at det å lage ritualer ville få folk til å tro på dem, akkurat som i katolosismen, forklarer King Ampaw og fortsetter: - De fikk kunnskapene sine gjennom åndelig besettelse i dans. - Dramaturgisk sett er  det gatesangeren og heksedoktoren som driver historien videre. Slik sett er min romantiske komedie tett knyttet til de greske dramaene, sier kong Ampaw. Her kommer vi til kjernen. En romantisk komedie anses av mange som en lettvekter innen filmverdenen. Men det finnes gode komedier som klarer å utforske tema som kjønn, forhold, seksualitet og mora. Når jeg spør hvorfor Ampaw gjentatte ganger stiller spørsmålstegn ved kvinners trofasthet i filmen, ser kong Ampaw og Dontoh litt rådløse på hverandre. - Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet. Hvis kvinnen ikke er moralsk, vil jo dette smitte over på hennes barn. Alle menn vil påstå at kvinnene deres er trofaste. Polygami er skapt for å ta vare på kvinnene, da det er på grunn av krig og epidemier er et underskudd på menn, svarer DOntoh. Og kysselyden? Jo den var ikke med i manuset, men produsenten Wolfgang Panzer kom på ideen under innspillingen, ler King Ampaw.

På 60-tallet jobbet King Ampaw med teater i Wien, det såkalte "Anti-Theater". En av hans kollegaer var Rainer Werner Fassbinder fra Tyskland. Da den første filmskolen ble åpnet i München, søkte de seg begge dit. I motsetning til Ampaw kom ikke Fassbinder inn. Som student ved filmskolen bodde og studerte Ampaw sammen med Wim Wenders. I filmmiljøet i München møtte han også Werner Herzog, samtidig som han beholdt kontakten med Fassbinder. - Claus Kinsky stakk av til Hollywood mens mor og datter Nastassja ble sittende igjen med oss, forteller kong Ampaw. - Hadde jeg blitt værende i Tyskland ville jeg nok forblitt assistent. Istedenfor flyttet jeg tilbake til Ghana med min tyske kone. I 1983 lagde jeg min første film. Da Herzog kom til Ghana for å lage Cobra Verde ville han ha meg med som skuespiller. - Til tross for at jeg ønsket å jobbe som produsent insisterte Herzog på at jeg måtte være Kinskys motspiller i filmen. Jeg ville ikke, men jeg følte jeg måtte. Slik var det alltid. Kinsky var en krevende motspiller. Han slet med å skille mellom rollen som skuespiller og regissør. Men, i sin siste film fikk han da også endelig anledning til å regissere, mimrer kong Ampaw. Ampaws neste, og kanskje siste film, skal hete Sønnen og Solen av Afrika. Den vil handle om Ghanas første president Dr. Kwame Nkrumah som studerte ved Lincoln University og returnerte til Ghana for å være med i kampen for uavhengighet fra britisk konolistyre. Han ble innsatt som president 1. juli 1960. - Nkrumah inspirerte Martin Luther King, og alle afrikanske statsoverhoder var hans lærlinger, avslutter King Ampaw.

mandag 10. november 2008

Frauen bei Olympia


Unruhe am Himmel
Frauenmuseum Bonn
17.08. - 9.11.2008
Im Krausfeld 10
53111 Bonn


"Unruhe am Himmel" ist ein künstlerischer Dokumentarfilm der kritisch das Nationalsymbol Norwegens in eine Gleichberechtigungsperspektive setzt.

Es stellt zwei Seiten des Norwegischen Frauenskispringens dar: Zum einen zeigt es die tiefe Faszination für das Skispringen. Es visualisiert die unbändige Freude der Teilnehmerinnen springen zu können und es seit der Kindheit praktiziert zu haben. Es zeigt die Professionalität der Teilnehmerinnen und nicht zuletzt ahnt man den geschichtlichen Werdegang der skispringenden Frauen.

Zum anderen zeigt das Video ein Paradox an: Immer noch sind Frauen nicht gleichberechtigt und an eine Teilnahme bei den Olympischen Spielen ist vorläufig nicht zu denken. Durch Interviews werden die unterschiedlichen Positionen in der Sportbürokratie deutlich. Immer wieder kommt die Frustration der Frauen durch, die nur wenig für die Männerhierarkie im Sport übrig haben.

"Wir trainieren in der K120 Sprungschanze täglich - aber konkurrieren dürfen wir hier nicht. Kann mir das bitte jemand erklåaren?" äussert Line Jahr, eine aktive Skispringerin.

Das Video hebt den Schleier der Kräfteverhältnisse anno 2008 und will den Himmel für alle öffnen.

Oslo Screen Festival


A thousand reasons why to become a socialist. Part I

Oslo Cinemateket
Filmens hus

Oktober 24 - 26. 2008